I'm feeling exhausted- when I'm not stuck in memories, I sleep, when I sleep, I dream, and the few stolen moments when everything else is empty- I'm wondering what's on his mind.
Jeg har allerede bestemt meg for at dette ikke skal bli et trist minne, eller begynnelsen på en dårlig slutt...derfor skal jeg bruke minuttene jeg har hvor jeg ikke kan unngå å tenke på han- til å huske alt som er bra, og alle gangene han motbeviste mine dårlige forventninger...
I've already decided this isn't going to become a bad memory, or the beginning of a bad ending...therefor I'm going to spend every minute when I can't help but think about him- to remember all the good stuff, and every time he proved my bad expectations wrong...
Som da han første gangen jeg møtte han spurte om jeg ville ha sjokolade etter 5 minutter- og jeg tenkte bare, what?! Soulmate much?
Like when I first met him he asked me five minutes in if I wanted chocolate- And I was all, what?! Soulmate much?
Som første gangen jeg hadde på meg kjole og alt han sa var WOW- you look beautiful!
Som første gangen vi danset på gatby party og han holdt rundt meg.
Like the forst time I wore a dress in front of him and all he said was WOW- you look beautiful!
Like the first time we danced at a gatsby party and he held me.
Som da han ville ta et bilde av oss å sende til bestemoren så hun ikke skulle bekymre seg over at han var alene.
Som første gangen vi kysset, og følelsen av å aldri ville slutte.
Som første gangen vi våknet opp sammen og aldri sov fra hverandre igjen.
Like the time he wanted to take our photo to send for his grandmother to make her not worry for him being alone.
Like the first time we kissed, and the feeling og never wanting to let go.
Like the first time we woke up together and never slept seperately again.
Som første gangen vi kjøpte is.
Som da vi satt i den ene øde bukta etter den andre og bare pratet- time etter time.
Som da du sendte melding til storskjermen på times square med navnet mitt.
Like the first time we bought icecream.
Like the times we spent in each deserted bay after another and just talked- for hours.
Like the time you sent a text for my name to make the big screen in times square.
Som da du sa at jeg burde bli.
Som da du sendte meg lipbalm med issmak fra vår favorittisbar så jeg ikke skulle glemme.
Som da du sa du ville høre meg synge mer.
Like the time you said I should stay.
Like the time you sent me lipbalm with icecream flavours from our favourite icecreamjoint to make me not forget.
Like when you said you wanted to hear me sing again.
Som da du spurte om jeg ville kommet å møtt deg hos familien din.
Som da du sa du hadde savnet å ha meg hos deg.
Like the time you asked if I would want to come meet you in your hometown with your family.
Like the time you told me you had missed having me close to you.
Som første gangen du kalte meg kjæreste foran vennene dine.
Som den gangen du sa halvparten av "jeg elsker deg" før du ble flau og latet som ingenting.
Like the first time you called me girlfriend in front of your friends.
Like the time you talked halfway through "I love you" before getting embarrassed and pretending nothing happened.
Som da du kalte meg "den vakre tingen" og ikke ville slippe meg.
Som da du kysset meg på nyttårsaften.
Som da du sa at vi kom til å sees igjen.
Like the time you called me "beautiful thing" and didn't want to let me go.
Like when you kissed me on new years eve.
Like the last time you said we would see each other again.
Alt er så fint, men likevel får det meg til å gråte. Jeg håper du husker alt du også... Skjebnen kan ikke ha tatt så feil.
Everything is so nice, but still it makes me cry. I hope you remember too...
Faith can't be that wrong.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar