Inside..

Det er noe med at når man sitter å føler seg forholdsvis hjelpesløs og rådeløs over lengre tid, så vil ikke kroppen hjelpe til med å holde deg oppe...og man blir kanskje den personen i ditt eget liv som alltid har bekymringer.

It's something about the feeling og hopelessness in a longer amount of time that makes your body unwilling to keep yourself standing...and all of a sudden you become the one person in your own life that constantly worries.

DET var da virkelig ikke sånn det skulle bli! Tenk så mye bedre det er med humor, energi, glede og entusiasme?!

THAT was not at all how it was supposed to be! Think about how much better everything is with humour, energy, happiness and enthusiasm?!

Hver dag nå føler jeg er til for å finne seg selv, og det er litt sånn at man ikke kommer langt uten å finne løsninger på det som plager deg- og er folk sånn som meg så er det fryktelig vanskelig å distrahere seg med andre ting når det er sånn.

Every day now I feel like I get a chamce to find myself, and it's definately like you can't get far without finding solutions to whatever is bothering you- and if anyone's like me, it's awefully hard to distract yourself doing other stuff when you're in a situation.

Jeg er alltid den som kjemper. Kanskje fordi jeg er såpass sikker på min egen magefølelse at jeg ikke KAN gi opp.

Derfor, i mitt hode, sånn det er nå så må jeg bare legge planer for det optimale- for at det utroligste, det jeg aller helst vil, skal bli akkurat sånn.

I'm always the fighter. Maybe because I'm so certain in my own gut feeling that I'm incapable of giving up.

Therefore, in my head, in this situation I have to make plans for perfection- for the optimal, what I want THE MOST, will be exactly that.

I mitt tilfelle vil det si å stille seg selv spørsmål, og svare på de:

Hvordan kan jeg sette meg i en posisjon som gjør at vi kan date som normale mennesker en stund?

Hvordan kan jeg få til å snakke med han om at det finnes løsninger som er mildere enn hva han kan takle?

In my case this means asking yourself questions, and answer them:

How can I put myself in a situation that makes us able to date like normal people?

How can I talk to him about solutions that might be lighter and easier for him to handle?

Hvordan kan jeg tjene litt penger når jeg reiser rundt?

Hvordan skal jeg bli skikkelig glad igjen? Sånn som jeg pleide å være?

Hvordan kan jeg få det livet jeg mer enn noe annet trenger for å ha det bra?

How can I make money travelling?

What can I do to be really happy again?

Like I used to be?

How can I get the life I need more than anything to feel great?

Livets store spørsmål kan som regel kun besvares tilfredsstillende nok, av deg selv. TENK!

Lifes big questions can actually in most situations only be answered satisfactory enough, by yourself. THINK!