Jeg sliter bigtime!!
Etter en natt med drømmer og våkne sekunder er det akkurat som om jeg er sikker på at jeg har mistet det- mistet livet mitt sånn det skulle bli- og jeg har bare lyst til å vite.
All this was not supposed to be a problem! Just to keep a little distance?! Im struggeling bigtime!!
After a night with dreams and seconds awake, it's just like I'm certain that I've lost everything- lost the life I was planning- and all I really want is knowing.
Jeg drømmer så mye at jeg blir sjalu- jeg?!! Har alltid ment at om man bruker energi på sjalusi så er det issues man trenger å fikse opp i. Noe som igjen får meg til å tenke at joda- issues, tror jeg har noen av de!
Det som gjør det vanskeligere er jo at han er på andre siden av jorda med sol, varme, drinker og freshe folk, men jeg kun sitter her med savnet.
Jeg blir sint og irritabel da jeg ser at han gjør seg tilgjengelig for andre- akkurat når jeg skulle være den eneste han skulle tenke på! Hvordan kan han være så kald??
I'm dreaming so much at night that I feel jeallous- me?!! I've always had the opinion that you only spend energy on jeallousy when there's issues that need to be fixed. Something that makes me realize that yes- issues, I believe I have some of those!
What makes it even harder is that he is on the other side of the world with sunshine, heat and awesome people, while I'm sitting here missing it.
I get angry and irritable when I see him being available to everyone else- just when I should have been his top priority!
How can he act so cold??
Jeg merker at 3 dager inn i min såkalte karantene blir dette dagen som blir hardest! Aner ikke hvordan jeg skal komme meg igjennom- og en uke til virker som en umulig oppgave.
I can feel that being only 3 days into my so called quarantene, this day is going to be hard! I have no idea how I'll get through- and yet another weeks feels impossible.
Igjennom vanskelige valg og situasjoner får man råd. Råd fra alt av venner om hvordan man skal ha det bra og gjenopprette seg selv- ikke la seg knekke av andre, og fokusere på det som gjør en glad...forholdsvis enkelt. Men når hjertet har lyst til å være den som tar action- så er det vanskelig å la hodet slippe til.
For hos meg så har hjertet allerede sluppet alt jeg har i hendene og er på vei til andre siden av jorda.
Throughout hard choices and situations you get advice. Advice from all of your friends regarding how to be happy and resituate yourself- how to not let people pull you down, and focus on everything that makes you feel good...should be simple. But when your heart feels like being the one to take action- it's hard for the head to get admitted. To me, my heart has already let go of everything on it's way to the other side of the world.
Hvordan endte noen få opp med 90% av alle følelser? Hvor vanskelig skal det være å koble ut??
How did such a small group of people end up being the ones with 90% of all feelings? How hard should it be to think of other thing rather than what really keeps you busy??
Her om dagen fikk jeg rådet om å skrive alt ned. Rådet fikk jeg fra ei som sitter midt oppi en krise selv, eller korrektur- hun sitter i en krise. Jeg sitter bare i et hav av uvisshet.
Krisen hennes gav meg litt perspektiv, og rådet har jeg fulgt- men utveien fra mine tanker virker så mye lengre unna enn den noen gang har gjort. Om man bare kunne snakket sammen. Det burde vært så enkelt.
One of these days I got the advice to write everything down. I got the advice from someone in the middle of her own crisis, correction- she is in a crisis. I'm just stuck in the middle of uncertainty.
Her crisis gave me a bit of perspective, and I've followed her advice- but the exit for my thoughts seem so much further away than they've ever been. If we only could talk. It should be that simple.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar