Finding daylight.

I dag har vært en merkelig dag- fra å våkne til en bitteliten opptur i form av et upersonlig nudge fra "the one", til å kjenne at man nyter solen kombinert med kulden, til å føle at man gjør nytte for seg på jobb....til å føle at det er meningsløst, til å kjenne at hjertet jobber hardt med å komme seg på høyde med fornuften, til at det triller tårer på vei hjem.

Today has been a weird day- from waking up this morning to a tiny uplift in the shape of an inpersonal nudge from "the one", to feel that I'm enjoying the sunshine combined with the dry cold air, to feel that I'm useful at work....to feel that nothing has any meaning, to feel my heart working hystericallly to get in mine with common sense, to tears falling on my way home.

Ikke at jeg har vært så sykt stabil tidligere, men nå tar det bare alt av energi. Jeg er så glad i han! Og det gjør så vondt å skulle prøve å forestille seg et liv uten han- for jeg er nødt til det. Jeg er nødt til å ha en plan B.

Not that I've been insanely stabil before, though now it just takes over all my energi. I care so damn much! And it hurts so much to try to imagine a life without him- because I have to. I have to have a plan B.

Gudene skal vite at jeg prøver. Hardt.

Lord knows I'm trying. Hard.