Back to basics

Åh så deilig det er når ting føles hakket bedre- selv om det er lite:)

Uka jeg satt som deadline for meg selv helt sånn uoffisielt startet med et stooort freakout hvor jeg bare kjente på hele kroppen at jeg ikke taklet presset- det var som om jeg visste at jeg skulle miste han.

Oh how good it is when stuff feels slightly better- even if it's not that much:)

The week I'd set as a unofficial deadline to myself started with a massive freakout where I good just feel in my entire body that I couldn't handle the pressure- it was like I convinced myself I was gonna lose him.

Med to dager igjen av uka så kan jeg hvertfall si at jeg er superglad over at jeg fikk mine etterlengtede meldinger fra han, og jeg har per dette sekund ikke det siste ordet i vår meldingslogg.

With two days of this week left to go, at least I can tell I'm superhappy I got my long longing texts from him, and by this minute I'm not the last person in writing in our conversation.

Man skulle tro jeg var 15 år!! Men guri- i sånne her situasjoner blir man visst aldri eldre...13 år etter er jeg fortsatt surrete forelska! Jeg er bare helt sykt glad i han her!!

You would think I'm 15 years old!! But man- in this situations I guess you never get older...13 years later I'm still buzzingly in love! I just care about him so damn much!!

Likevel- med to dager igjen, er jeg i et stort spørsmålstegn. Hvor mye kan jeg presse han til å si hva han vil!?! Hæh?!

Still- with two days left to go, I'm one huge questionmarl. How much can I push him right now to tell me what he wants!?! How?!

Det høres kanskje ut som om jeg er håpløst naiv, men i dette tilfellet så ligger det en del omstendigheter som dere ikke vet om enda...og for å si det enkelt- så er det et spørsmål om ALT eller ingenting i en verden hvor dating ikke er et alternativ og det friker ut både han og meg. Mest han!

I realize it may seem that I'm hopelessly naiv in all this, but in this case it's so much more to the situation than you know...and to set it straight- it's really a question about ALL or nothing in a world where dating is not an option, and we are both freaking out. Mostly him!

Last of 27...

Så er de her- mine siste dager som 27...

Krysser fingrene for 28!

Then here they are- my last days being 27... Fingers crossed for 28!

Will he say anything? This week is though cause in my head my birthday is his deadline...

Inside..

Det er noe med at når man sitter å føler seg forholdsvis hjelpesløs og rådeløs over lengre tid, så vil ikke kroppen hjelpe til med å holde deg oppe...og man blir kanskje den personen i ditt eget liv som alltid har bekymringer.

It's something about the feeling og hopelessness in a longer amount of time that makes your body unwilling to keep yourself standing...and all of a sudden you become the one person in your own life that constantly worries.

DET var da virkelig ikke sånn det skulle bli! Tenk så mye bedre det er med humor, energi, glede og entusiasme?!

THAT was not at all how it was supposed to be! Think about how much better everything is with humour, energy, happiness and enthusiasm?!

Hver dag nå føler jeg er til for å finne seg selv, og det er litt sånn at man ikke kommer langt uten å finne løsninger på det som plager deg- og er folk sånn som meg så er det fryktelig vanskelig å distrahere seg med andre ting når det er sånn.

Every day now I feel like I get a chamce to find myself, and it's definately like you can't get far without finding solutions to whatever is bothering you- and if anyone's like me, it's awefully hard to distract yourself doing other stuff when you're in a situation.

Jeg er alltid den som kjemper. Kanskje fordi jeg er såpass sikker på min egen magefølelse at jeg ikke KAN gi opp.

Derfor, i mitt hode, sånn det er nå så må jeg bare legge planer for det optimale- for at det utroligste, det jeg aller helst vil, skal bli akkurat sånn.

I'm always the fighter. Maybe because I'm so certain in my own gut feeling that I'm incapable of giving up.

Therefore, in my head, in this situation I have to make plans for perfection- for the optimal, what I want THE MOST, will be exactly that.

I mitt tilfelle vil det si å stille seg selv spørsmål, og svare på de:

Hvordan kan jeg sette meg i en posisjon som gjør at vi kan date som normale mennesker en stund?

Hvordan kan jeg få til å snakke med han om at det finnes løsninger som er mildere enn hva han kan takle?

In my case this means asking yourself questions, and answer them:

How can I put myself in a situation that makes us able to date like normal people?

How can I talk to him about solutions that might be lighter and easier for him to handle?

Hvordan kan jeg tjene litt penger når jeg reiser rundt?

Hvordan skal jeg bli skikkelig glad igjen? Sånn som jeg pleide å være?

Hvordan kan jeg få det livet jeg mer enn noe annet trenger for å ha det bra?

How can I make money travelling?

What can I do to be really happy again?

Like I used to be?

How can I get the life I need more than anything to feel great?

Livets store spørsmål kan som regel kun besvares tilfredsstillende nok, av deg selv. TENK!

Lifes big questions can actually in most situations only be answered satisfactory enough, by yourself. THINK!

Too close

All I want is call...I don't know how much longer I can take it! It's probably hopeless, but I miss him- I really do!

Sorry about today being such a hard day, but I can't help it....hope he's miserable too!

Why can't everything wirk out without me just playing the game...it doesn't make sence! 

Finding daylight.

I dag har vært en merkelig dag- fra å våkne til en bitteliten opptur i form av et upersonlig nudge fra "the one", til å kjenne at man nyter solen kombinert med kulden, til å føle at man gjør nytte for seg på jobb....til å føle at det er meningsløst, til å kjenne at hjertet jobber hardt med å komme seg på høyde med fornuften, til at det triller tårer på vei hjem.

Today has been a weird day- from waking up this morning to a tiny uplift in the shape of an inpersonal nudge from "the one", to feel that I'm enjoying the sunshine combined with the dry cold air, to feel that I'm useful at work....to feel that nothing has any meaning, to feel my heart working hystericallly to get in mine with common sense, to tears falling on my way home.

Ikke at jeg har vært så sykt stabil tidligere, men nå tar det bare alt av energi. Jeg er så glad i han! Og det gjør så vondt å skulle prøve å forestille seg et liv uten han- for jeg er nødt til det. Jeg er nødt til å ha en plan B.

Not that I've been insanely stabil before, though now it just takes over all my energi. I care so damn much! And it hurts so much to try to imagine a life without him- because I have to. I have to have a plan B.

Gudene skal vite at jeg prøver. Hardt.

Lord knows I'm trying. Hard.

The friend of hearts<3

Fy fader så gira man blir noen ganger!! Så nydelige folk rundt seg er jeg heldig som har...du vet når du kan snu om en sliten dag til å føles som en ny morgen kun ved hjelp av litt samstemt energi- DA er man heldig!

Oh man how excited you can get sometimes!! I'm lucky to have such beautiful people around me...like, when you're able to turn a worn out day into a new morning just by experiencing some agreeable energy- THEN you're lucky!

Jeg vil bruke dagen i dag på å takke den dama her- for at jeg har henne med meg og at hun forstår når man trenger en boost. Det handler om å være heeelt på merke og plukke opp de små tingene som gir deg evnen til å lage et perspektiv på situasjonen! Til å komme med realistiske og oppfordrende kommentarer, og leve seg inn i tankene dine.

I want to spend today thanking this chick- that I have her around and that she understands when a boost is needed.

It's all about being aaaaall in the right spot and pick up the small things that gives you the ability to make a real perpective on the situation! To get to realistic and encouraging comments, and live your thoughts with you.

Dette kaller jeg en hjertevenn- og jeg oppfordrer deg til å legge merke til hvem som er din!

Noen ganger trenger man bare en som vet hvordan du tenker før du har innsett det selv.

This is what I call a friend of hearts- and I encourage you to notice yours!

Sometimes you just need someone who knows how you think before you even realized it yourself.

Takk!!

Thank you!!

Moments

There are moments everywhere, all the time and all inside. It doesn't matter what you do, where you did it or who you did it to- all that matters are the feelings felt, noone can forget a feeling!

I just care so much I can't help myself...I learned that in a movie I saw yesterday- it's like I'm stuck with how we borh felt when we were together, and I can't help but being scared you will forget. Promise me you won't.